Det Norske Akademis Ordbok

borgerrett

borgerrett 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
rett, rettighet som borger, statsborger
EKSEMPEL
  • ha borgerrett i et land
SITATER
  • han endte dog som kunstner her i Rom og vandt sig borgerretten i det rige, som i sin trange dal han drømte om
     (Jonas Lie Samlede Digterverker X 538)
  • den mand som giftet sig med en datter av en Pazzi mistet borgerret
     (Asta Graah Bolander Renæssancens Florens 195 1927)
  • å ha en vek, slapp kropp [kunne i antikkens Hellas] medføre tap av borgerrett
     (A-magasinet 16.06.1934/12)
  • tilståelse av borgerrett var uttrykkelig knyttet sammen med den katolske borgered
     (Elsbeth Wessel Wien 100 1999)
  • [Sigrid Undset] forkynte at når man har borgerrett, må man huske at det er en plikt å være gode borgere
     (Tordis Ørjasæter Menneskenes hjerter 158 1993)
2 
litterært
 innpass
; hevd
EKSEMPEL
  • mange fremmedord har fått borgerrett i vårt språk
SITATER
  • [særnorske gloser som ikke lar seg assimilere i dansknorsken] vil ikke faa borgerret
     (Arne Garborg Den ny-norske Sprog- og Nationalitetsbevægelse 35 1877)
  • [jeg kan ikke] ubetinget gi Dem ret i Deres sinne over «fotogram», da fotogram nemlig er den rigtige form (ligesom telegram f. ex.). Men «fotografi» har nu engang faaet borgerret
     (Arne Garborg Mogning og manndom II 250)