Det Norske Akademis Ordbok

bokprosaist

bokprosaist 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av bokprosa med suffikset -ist
BETYDNING OG BRUK
filologi, historie, om eldre forhold
 tilhenger av en oppfatning (særlig utbredt blant islandske forskere i begynnelsen av 1900-tallet) om at de norrøne sagaene hovedsakelig må forstås som litterære verker utformet av en forfatter (og ikke muntlige fortellinger med opphav i folkedypet), og med liten grad av historisitet
; representant for bokprosateorien, bokprosasynet
 | til forskjell fra friprosaist
SITATER
  • både bokprosaister og friprosaister regner med de samme tre hovedelementer i sin forklaring av sagaens opprinnelse: tradisjon, eldre kilder (både skriftlige og muntlige) og sagaskriverens kreative bidrag. Motsetningen gjelder vektleggingen av de enkelte elementene
     (Maal og Minne 2002/nr. 1/10 Jon Gunnar Jørgensen)
  • det Weibull-tradisjonen og de islandske bokprosaistene hadde felles, var en sterk tvil i forhold til fortidssagaenes troverdighet. Særlig var bokprosaistene ivrige i sin kamp mot islendingesagaene: De var fiksjonslitteratur