Det Norske Akademis Ordbok

bokprosa

bokprosa 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; bokprosaen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bokprosaen
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter tysk Buchprosa; betegnelsen lansert av den sveitsiske filologen Andreas Heusler (1865–1940) i avhandlingen Die Anfänge der isländischen Saga (1914)
BETYDNING OG BRUK
filologi, historie, om en oppfatning som særlig var utbredt blant islandske litterater i første halvdel av 1900-tallet
 (betegnelse for) norrøn sagalitteratur forstått først og fremst som litterære verk utført av en forfatter, og ikke nedskrevet (nærmest ordrett) fra en muntlig tradisjon som anses ubrutt, intakt e.l.
 | til forskjell fra friprosa; jf. bokprosasyn, bokprosateori
SITATER
  • forfatteren [av innføringsboken i gammelislandsk] tar med fakta, men unngår å diskutere teorier; således er ord som bokprosa og friprosa ikke brukt
     (Maal og Minne 1967/146 Eyvind Fjeld Halvorsen)
  • [sagaen] kan sies å representere romanen slik den tok seg ut i et bestemt kulturelt miljø, på Island på 1200-tallet. Det er nødvendig å legge til at en da betoner sagaens egenskap av bokprosa mer enn tradisjonsaspektet
     (Asbjørn Aarseth Episke strukturer 159 1976)
  • friprosa kontra bokprosa
     (Kunst og Kultur 2000/nr. 2/73)
  • begrepene friprosa og bokprosa, og bruken av dem som polemiske merkelapper
     (Hanne Monclair Lederskapsideologi på Island i det trettende århundret 18 2003)
     | i fotnote med referanse til fagbok