Det Norske Akademis Ordbok

blussel

blussel 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; blusselen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
blusselen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[blu´s:(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form blusel, avledet av blues; se blues; tilsvarer blygsel
BETYDNING OG BRUK
litterært eller bibelspråk
 | se blygsel
SITATER
UTTRYKK
uten blussel
uten å blues
; frimodig
  • de gapte veltilfreds og uten blussel, ja av og til duppet de likefrem
     (Øvre Richter Frich Halvkunstnere 137 1925)
  • fra mine egne pubertetsår husker jeg uten blussel, at gutter imellom var onanien en anerkjent skamløshet
     (Nils Johan Rud Av et halvt hundre år 128 1973)
  • jeg sier det uten blussel, at ikke på noe annet felt av norsk kulturliv skjer det idag en så fantastisk blomstring … som i musikken
     (Lars Roar Langslet Mennesker og milepæler 73 1988)
  • ikke no’ knussel, vi tar kroner tjue uten blussel
     (origo.no 09.05.2011)
1.1 
SITAT
  • han vendte med sit ansigts blusel tilbage
     (2 Krøn 32,21, eldre overs.; 2011: med skam)
bibelspråk, overført
 kjønnsdeler hos mennesket
SITAT
  • Sem og Jafet [tok] et klæde og la det på sine skuldrer og gikk baklengs inn og dekket over sin fars blusel; og de vendte sine øine bort, så de ikke så sin fars blusel
     (1 Mos 9,23; 2011: de gikk baklengs inn og dekket farens nakne kropp. De vendte ansiktet bort så de ikke så sin far naken)
UTTRYKK
blotte sin blussel
blotte en kvinnes blussel
se blotte