blonde
verb
BØYNINGblondet, blondet, blonding 
preteritum
blondet
perfektum partisipp
blondet
verbalsubstantiv
blonding
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[blå`n:ə], [blå`ndə]
ETYMOLOGI
avledet av blond
BETYDNING OG BRUK
1
muntlig, sjelden
gjøre blond
; gi blondt hår
SITAT
-
ifjor blondet jeg meg for en film(Aftenposten 1958/360/1/6)
2
blondes
sjelden, inkoativt, om vær, atmosfære
bli lys, klar
SITAT
-
nettene blondes(Aftenposten 1937/163/4/4)