Det Norske Akademis Ordbok

blodceller

36 treff

  • benmarg

    substantiv celle- og blodårerikt bindevev i knoklenes hulrom ...
  • blodvolum

    substantiv totalt volum av blodplasma og blodceller ...
  • fullblod

    substantiv blod med alle bestanddeler (blodceller, blodplater, blodplasma) ...
  • blodserum

    substantiv blodplasma hvor fibrin og blodceller er fjernet ...
  • hemagglutinasjon

    substantiv sammenklumping av blodceller, utløst av antistoff ...
  • blodtelling

    substantiv telling av antall røde eller hvite blodceller (pr. kubikkmillimeter blod) ...
  • erytropoese

    substantiv dannelse av røde blodceller (med hormonet erytropoietin) ...
  • pseudopodium

    substantiv midlertidig utløper av cellens cytoplasma hos encellede dyr og hvite blodceller ...
  • diapedese

    substantiv utsiving av (især hvite) blodceller gjennom fine åpninger i blodåreveggen ...
  • blodcelle

    substantiv celle som i stort antall utgjør en viktig bestanddel av blodet jf. blodlegeme, lymfocytt, vandrecelle, blodplate ...
  • rhesussystem

    substantiv blodtypesystem karakterisert ved genetisk betingede strukturer i membranen på røde blodceller ...
  • agglutinasjon

    substantiv sammenklumping av f.eks. blodceller, utløst av bestemte antistoffer, jf. agglutinin, det å agglutinere ...
  • mononukleose

    substantiv akutt virussykdom med øket antall hvite énkjernede (mononukleære) blodceller, høy feber, (sterkt) hovne mandler og lymfeknuter ...
  • blackwaterfeber

    substantiv komplikasjon ved malaria med bl.a. stor ødeleggelse av røde blodceller og rødsvart urin ...
  • blodbilde

    substantiv fellesbetegnelse for utseende og modningsgrad hos røde og hvite blodceller ...
  • fargeindeks

    substantiv mål for en stjernes farge, lik differansen mellom fotografisk og visuell størrelsesklasse, forholdet mellom hemoglobinprosenten i blodet og antallet røde blodcell...
  • hematokrit

    substantiv prosentvis andel som røde blodceller utgjør av et blodvolum ...
  • granulocytt

    substantiv fellesbetegnelse for hvite blodceller som inneholder små korn og dannes i benmargen ...
  • signalmolekyl

    substantiv signalstoff ...
  • leukose

    substantiv fellesbetegnelse for virussykdommer som påvirker produksjonen av hvite blodceller, især hos fjærfe og drøvtyggere ...
  • bilirubin

    substantiv rødgult gallefargestoff som dannes ved nedbryting av hemoglobin ...
  • blodtype

    substantiv sum av en rekke, for det meste arvede, egenskaper hos et individs blodceller ...
  • hematopoese

    substantiv dannelse av blodceller ...
  • leukocytt

    substantiv hvit blodcelle ...
  • muskelcelle

    substantiv celle som trekker seg sammen som svar på nerveimpuls eller andre irritamenter ...
  • immigrasjon

    substantiv innvandring, innvandring i vev av f.eks. hvite blodceller ved betennelse ...
  • lymfocytt

    substantiv fellesbetegnelse for hvite blodceller med spesielle oppgaver i kroppens immunforsvar jf. B-lymfocytt, T-lymfocytt ...
  • agglutinere

    verb klebe, klumpe seg sammen, uttrykke grammatiske forhold gjennom affikser, ikke ved indre bøyning av ordene ...
  • abnormal

    adjektiv unormal, usedvanlig ...
  • anemi

    substantiv mangel på røde blodceller (og dermed på hemoglobin) i kroppen, jf. blodmangel, pregløshet ...
  • erytropoietin

    substantiv hormon som først og fremst dannes i nyrene, og som stimulerer produksjonen av røde blodceller, syntetisk fremstilt produkt med tilsvarende egenskaper, brukt som legemid...
  • milt

    substantiv lymfatisk organ i bukhulen, hvor det bl.a. dannes hvite blodceller ...
  • anemisk

    adjektiv som lider av anemi, mangel på røde blodceller (og dermed på hemoglobin) i kroppen, pregløs jf. blodfattig ...
  • oksygen

    substantiv gassformig grunnstoff uten smak, lukt og farge, som utgjør vel 20 % av luft kjemisk symbol O ...
  • senkning

    substantiv det å senke(s) (i vann e.l.), det å senke(s), bevege(s) ned(over), det at noe er senket til forskjell fra hevning, det å senke(s), dempe(s), fordypning, til forsk...
  • katarsis

    substantiv (sjelelig) renselse, lutring, følelsesmessig frigjøring som man kan oppnå gjennom plutselig innsikt i sine egne, skjulte sjelelige konflikter ...

Viser treff 1 til 36 av 36 totalt