milt
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; milten, milter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
milten
ubestemt form flertall
milter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[milt]
ETYMOLOGI
dansk form milt, av gammeldansk milt, tilsvarer norrønt milti (nøytrum), jf. dialektalt og nynorsk milte (maskulinum og nøytrum)
BETYDNING OG BRUK
anatomi
lymfatisk organ i bukhulen,
hvor det bl.a. dannes hvite blodceller
SITATER
-
dialektalt[når du kjøper] kolever, milte eller andre simple sager … kan du hver dag lave din middag
-
[legene] fant snart ut at milten ikke sto til å redde og løftet den varsomt ut(Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)
-
milten [til schæferen] hadde revnet og måtte fjernes(Ringerikes Blad 08.01.2014/6–7)