Det Norske Akademis Ordbok

anemi

anemi 
substantiv
BØYNINGen; anemien, anemier
UTTALE[anəmi:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk anémie, fra gresk anaimia 'blodløshet', av an- og en avledning av haima 'blod'
BETYDNING OG BRUK
1 
medisin
 mangel på røde blodceller (og dermed på hemoglobin) i kroppen
 | jf. blodmangel
SITATER
  • piker i min alder kan få anemi
     (Tove Nilsen G for Georg 266 1997)
  • Annika, sa jeg, nå skal du høre; anemi er blodmangel og hvit hud, det vakre, bleke og porselensaktige
     (Erlend Erichsen Sol under jorden LBK 2010)
UTTRYKK
pernisiøs anemi
se pernisiøs
2 
overført
 pregløshet
; blodfattighet
SITAT