Det Norske Akademis Ordbok

anemisk

anemisk 
adjektiv
BØYNINGanemisk
UTTALE[ane:´misk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av anemi med suffikset -isk
BETYDNING OG BRUK
1 
medisin
 som lider av anemi, mangel på røde blodceller (og dermed på hemoglobin) i kroppen
SITATER
  • ved alle fødsler har vi prosedyrer som skal hindre unormalt blodtap, slik at mor ikke blir anemisk, slapp og dårlig
     (Tore Henriksen I mors liv LBK 2010)
  • han er sped og anemisk, og nesten alltid blek, men han feiler ingen ting
     (Karin Fossum Carmen Zita og døden LBK 2013)
2 
overført
 pregløs
; bleksottig
 | jf. blodfattig
EKSEMPEL
  • filmen skildrer et anemisk borgerskap i tiden omkring 1900
SITATER
  • en eller anden beduinerhøvdings forelskelse i en eller anden anæmisk engelsk hertugdatter
     (Øvre Richter Frich Journalisten og filmstjernen 61–62 1929)
  • min vitenskap: avhandlinger om mennesker og mekanismer som smadret skjebnens stebarn mellom snurpete konvensjoner, men så akademisk anemiske at de ikke kunne skremme en hekletante
     (Axel Barre Alle elsket enken 47 1970)
  • denne anemiske kremmersjelen, denne gustengrå personligheten
     (Stig Sæterbakken Selvbeherskelse 19 1998)
  • det [var] noe anemisk over det, eller som om alt var flatere, grunnere
     (Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker LBK 2008)