blinding
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; blindingen, blindinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
blindingen
ubestemt form flertall
blindinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bli`n:iŋ]
BETYDNING OG BRUK
1
bygningsfag, arkitektur
murverk som vindu eller dør er murt igjen med
2
bygningsfag, arkitektur
flate i murvegg (ofte av form som dør eller vindu) som
fremtrer som en fordypning i veggflaten
3
dialektalt
tapp (av eike- eller bjerkeved) innfelt i syllstokker for å holde dem sammen slik
at det ikke kan sees