blinding
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; blindingen, blindinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
blindingen
ubestemt form flertall
blindinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bli`n:iŋ]
BETYDNING OG BRUK
1
det å blinde(s)
2
muntlig, nedsettende
blind person
; person som ser dårlig eller ikke ser seg for
SITAT
-
se etter da vel, din blinding
3
zoologi
slekt i kleggfamilien av tovingede insekter med mørke
tverrstriper på vingene og lyse og mørke tegninger på bakkroppen
| vitenskapelig navn Chrysops
3.1
insekt i denne slekten