Det Norske Akademis Ordbok

stum

Likt stavede oppslagsord
stum 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLstumt, stumme
nøytrum
stumt
flertall
stumme
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stum:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk stum; beslektet med stamme
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
om menneske
 som ikke vil eller kan tale, frembringe artikulert lyd
; som mangler taleevne
1.1 
substantivert
 person som mangler talens bruk
1.2 
om dyr
 som ikke har mæle eller evne til å tale
; umælende
1.3 
livløs, død og (derfor) uten evne til å kommunisere, røpe noe
1.4 
stille
; tyst
2 
som ikke vil tale, ytre seg, røpe noe
; taus
2.1 
som forbigående er ute av stand til å tale på grunn av sterk sinnsbevegelse e.l.
; målløs
2.2 
mest teater, om skuespiller, rolle
 som ikke har noen replikker
3 
om opptreden, gest, blikk e.l.
 som ikke ledsages av tale
; ordløs
; taus
3.1 
litterært, om stillhet, stemning e.l.
 som ikke brytes, forstyrres av tale, snakk
3.2 
om sinnsbevegelse
 som (på grunn av sin styrke) ikke gir seg uttrykk i ord, tale
4 
fonetikk, om lyd, bokstav
 som (av etymologiske grunner skrives, men) ikke uttales i et ord
1 
om menneske
 som ikke vil eller kan tale, frembringe artikulert lyd
; som mangler taleevne
EKSEMPLER
  • være født stum
  • hun var stum som en østers
SITATER
1.1 
substantivert
 
stum
 person som mangler talens bruk
SITAT
  • de så stumme tale, uføre bli friske
     (Matt 15,31)
1.2 
om dyr
 som ikke har mæle eller evne til å tale
; umælende
EKSEMPEL
  • stumme skapninger
SITATER
1.3 
livløs, død og (derfor) uten evne til å kommunisere, røpe noe
SITATER
  • de stumme avgudene
     (1 Kor 12,2)
  • substantivert
     
    livet er ei mere grumt mod aander end mod dødt og stumt
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 5)
  • de stumme vidner, veggene, trærne vilde faa mæle
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 83 1917)
  • jf.
     
    han pegte paa en stum tjener i nærheden
     (Amalie Skram Samlede Værker I 92)
     | stumtjener
1.4 
stille
; tyst
EKSEMPEL
  • radioen ble stum
2 
som ikke vil tale, ytre seg, røpe noe
; taus
SITATER
  • jeg [David] var stum, jeg vilde ikke oplade min mund
     (Sal 39,10 eldre oversettelse; 2011: jeg tier)
  • De sidder der saa stum og stur
     (Henrik Ibsen Samlede verker IV 311)
  • stum som graven
     (Henrik Ibsen Samlede verker XIV 448)
     | jf. taus som graven
  • publikum var stum som en mur hele tiden
     (Jonas Lie Thomas Ross (1920) 138)
  • Isak stum, Isak tyk av stumhet
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 34 1917)
     | megetsigende taus
  • stumme gjør sjøfolkene sitt arbeid
     (Nordahl Grieg Flagget 80 1945)
UTTRYKK
stum som en fisk
se fisk
bli stum
om lyd, tale e.l.
 bli tyst, stille, taus
; tie
 | jf. forstumme
2.1 
som forbigående er ute av stand til å tale på grunn av sterk sinnsbevegelse e.l.
; målløs
EKSEMPEL
  • bli stum av forbauselse
SITATER
  • hun var stum af beundring
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker V 303)
  • jeg blir stum af rædsel foran denne væbnede mand
     (Knut Hamsun Sult 65 1890)
  • det fatale var hendt, at majoren var blitt bokstavelig talt stum av bevegelse, og ikke hadde klart å gjøre annet enn å stå taus foran forsamlingen
     (Jens Bjørneboe Under en hårdere himmel 30 1957)
  • Martin stod der …, stum av skuffelse
     (Line Baugstø Skulle du komme tilbake LBK 2000)
  • en mann som kan snakke, men som oftest blir stum når han selv blir sjikanert
     (Ketil Bjørnstad Historien om Edvard Munch LBK 1993)
  • jf.
     
    menneskets hjerte er stumt og fordringsløst af lyksalighed
     (Nils Kjær Samlede Skrifter IV 62)
2.2 
mest teater, om skuespiller, rolle
 som ikke har noen replikker
SITATER
  • [opptre] som statist eller stum person
     (Jonas Lie Adam Schrader 228 1879)
  • [regissøren] tar inn Alfredos unge lillesøster i en stum rolle
     (aftenposten.no 25.04.2015)
UTTRYKK
stumt spill
se spill
3 
om opptreden, gest, blikk e.l.
 som ikke ledsages av tale
; ordløs
; taus
SITATER
3.1 
litterært, om stillhet, stemning e.l.
 som ikke brytes, forstyrres av tale, snakk
SITATER
3.2 
om sinnsbevegelse
 som (på grunn av sin styrke) ikke gir seg uttrykk i ord, tale
SITATER
4 
fonetikk, om lyd, bokstav
 som (av etymologiske grunner skrives, men) ikke uttales i et ord
EKSEMPLER
  • stum d
  • «h» er stum i spørrepronomenet «hvem»
SITATER
  • tyskerne er flinkere med h: Hamburg, Habermas, Hindenburg. Franskmennenes er oftest stum
     (Elisabeth Eide Utviklingens hjul 51 1997)
  • stumme bokstaver var blant de tingene jeg sleit mest med på skolen
     (Bjørn Arild Ersland Første klasse 49 2024)
  • «Isabelle skrives med e på slutten», sier Tim. «E-en er stum.»
     (Lars Elling Nei, dette husker vi 49 2025)