Det Norske Akademis Ordbok

blemme

blemme 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; blemmen, blemmer
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
blemmen
ubestemt form flertall
blemmer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ble`m:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til en germansk rot *blē- 'blåse (opp)'; beslektet med blåse (verb) og blåse (substantiv)
BETYDNING OG BRUK
1 
blæreaktig oppsvulming
 | jf. vannblemme, blodblemme og vable
EKSEMPEL
  • en blemme på huden
SITATER
  • stationsbygningens graagule maling slog blemmer i solsteken
     (Sigrid Undset Jenny 273 1911)
  • blemmene [sprakk], én etter én, og tørket etter hvert som de hadde væsket ferdig
     (Stig Sæterbakken Sauermugg 85 1999)
2 
muntlig, overført
 tabbe
; bommert
; fadese
SITATER
  • [når du hilser på en jente du ikke kjenner,] da har du lagt det store egget. Men det er jo lov å prøve seg. Det var ei nokså diger blemme
     (Lillebjørn Nilsen Tekst og musikk: Lillebjørn Nilsen (2004) 101)
     | fra visen «Blues når du var 15»
    ; jf. legge et egg
  • jeg var redd jeg hadde begått en solid blemme
     (Ingvar Ambjørnsen Etter orkanen 119 1993)
  • til tross for å ha gjort en betydelig blemme, virket hun fornøyd
     (Anne Holt Blind gudinne 175 1993)
  • hun kunne ikke tilgi deg den blemma du gjorde, mener du? – Nei, hun kunne visst ikke det
     (Espen Haavardsholm Noveller om ungdom LBK 2002)