Det Norske Akademis Ordbok

bjeffete

bjeffete 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLbjeffete
flertall
bjeffete
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bje`f:ətə]Uttale-veiledning
VARIANTbjeffet
ETYMOLOGI
avledet av bjeffe eller bjeff med suffikset -ete
BETYDNING OG BRUK
som bjeffer mye, ofte e.l.
SITATER
  • vårt dyr er ikke videre bjeffete av seg
     (Johan Borgen Mitt hundeliv 50 1971)
  • lyden av hundeglam bærer langt, og en bjeffete hund kan faktisk genere en hel bydel
     (Romsdals Budstikke 13.03.1973/3)
     | jf. hundeglam
  • overført, om menneske
     
    jeg [blir] mer bjeffete og skuldrene stiger
     (Ukeavisen Ledelse 10.11.2017/18–19)
     | jf. høye skuldre og bjeff