Det Norske Akademis Ordbok

biskuit

biskuit 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; biskuiten, biskuiter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
biskuiten
ubestemt form flertall
biskuiter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[biskvi:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk biscuit, av latin bis coctus 'to ganger stekt (brent)'; samme ord som beskøyt; jf. dessuten tvebakk
BETYDNING OG BRUK
1 
bakverk av mandler, eggehvite og sukker, oftest formet som svært små kaker
SITATER
  • der sad jeg med tre biscuiter og en lommelerke med vand i halvfierde dag
     (Jonas Lie Rutland 244 1880)
  • [på bordet] var pickles og biscuits fra fortets magasin
     (Toril Brekke Gullrush LBK 2008)
2 
uglasert, brent porselensmasse
SITATER
  • de hvite figurene, gips eller callipasta eller biscuit eller hvad de var av
     (Sigrid Undset Tilbake til fremtiden 78 1945)
  • det vanligste var å trykke [motiver] på bisquiten – det uglaserte gods
     (Randi Gaustad Gammelt norsk stentøy 17 1980)
     | jf. gods