Det Norske Akademis Ordbok

tvebakk

tvebakk 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; tvebakken, tvebakker
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tvebakken
ubestemt form flertall
tvebakker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tve:`bak]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk twebak, etter fransk biscuit 'kjeks', grunnbetydning 'to ganger stekt'; se biskuit; jf. prefikset tve-
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 kavring
SITATER
  • [Styver står] i døren med en kaffekop i den ene hånd og en tvebak i den anden
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 68 1873)
  • drik the og spis tvebakker til
     (Jonas Lie Thomas Ross (1920) 68)
  • med en … tvebak i haanden modtog han mig
     (Lorentz Dietrichson Svundne Tider IV 69 1917)