Det Norske Akademis Ordbok

selvbinder

selvbinder 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter engelsk self-binder; annet ledd binder
BETYDNING OG BRUK
landbruk
 meiemaskin som både meier kornet og binder det i nek
SITATER
  • gammelen sier at jeg kan få ta selvbinderen å kjøre hit ut for å slå linen din
     (Aksel Sandemose En sjømann går i land 207 1931)
  • rundt 1910 kom den første selvbinderen til gårds
     (Margit Harsson Stein 156 2000)