Det Norske Akademis Ordbok

"bindende avtale"

10 treff

  • avtalefeste

    verb fastsette noe ved bindende avtale ...
  • ikke-bindende

    adjektiv som ikke forplikter ...
  • kontraktsslutning

    substantiv det å slutte kontrakt, rettslig bindende avtale ...
  • kontraktsinngåelse

    substantiv det å inngå kontrakt, rettslig bindende avtale ...
  • avtale

    substantiv gjensidig løfte om noe ...
  • sluttpakke

    substantiv siste utkast til avtale (under forhandlinger), (rettslig bindende) avtale om økonomisk kompensasjon ved opphør av et arbeidsforhold jf. pakke ...
  • intensjonsavtale

    substantiv avtale som inngås som grunnlag for arbeid mot en senere bindende avtale, kontrakt, avtale om felles intensjon om bestemte handlemåter eller om å oppnå noe bes...
  • kontrakt

    substantiv rettslig bindende avtale (om overtagelse av rettigheter og forpliktelser), høyeste melding, som blir bestemmende for spilleomgangenkontraktbridge ...
  • plikt

    substantiv ed og pliktnoe som noen er bundet til å gjøre ifølge pålegg fra stat, øvrighet eller foresatt, eller ifølge kontrakt eller annen bindende avta...
  • binde

    verb feste (bånd, tørkle e.l. rundt noe) for å støtte, beskytte eller holde på plass, jf. knytte, feste, surre fast (noe) ved hjelp av bånd, tau, rep...

Viser treff 1 til 10 av 10 totalt