avtale
verb
MODERAT BOKMÅLavtaling 
verbalsubstantiv
avtaling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a:´vtale]
ETYMOLOGI
etter nedertysk afreden, tysk abreden; sammensatt
av ab 'av, fra, bort, ned' og reden 'tale, snakke', grunnbetydning 'tale en sak til ende'
BETYDNING OG BRUK
(på forhånd) bli enige om, komme overens om
EKSEMPLER
-
vi avtalte å møtes neste dag
-
avtale time hos legen
-
avtale tid og sted
-
avtale lønn
SITATER
-
det er jo en aftalt sag
-
hvorfor kom du ikke til avtalt tid?
-
Gustav sto i krysset der vi hadde avtalt å møtes(Sondre Midthun Kom aldri nærmere LBK 2011)
UTTRYKK
avtalt spill
se spill