binde-s substantiv MODERAT BOKMÅLen; binde-s-en, binde-s-er genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall binde-s-en ubestemt form flertall binde-s-er FULL BOKMÅLSNORM BETYDNING OG BRUK språkvitenskap konsonanten s som binder sammen (står mellom) to ord i en sammensetning ; fuge-s | jf. binde-e EKSEMPEL s-en i «regjeringsmøte» er en binde-s
