hylle - Det Norske Akademis ordbok

hylle

verb

MODERAT BOKMÅLhyllet, hyllet, hylling

preteritum

hyllet

perfektum partisipp

hyllet

verbalsubstantiv

hylling

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[hy`l:ə]

ETYMOLOGI

av norrønt hylja 'hylle, dekke, skjule'; beslektet med hele

BETYDNING OG BRUK

litterært, arkaiserende

ligge dekkende over (eller omkring)

; dekke

| jf. tilhylle, omhylle

SITATER

jf.

[vi vil] vor moders brøst selv hylle til

(Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 545)
brodden av kornet hyllet næsten helt åkerens muld

(Sigrid Undset Kransen 241 1920)
[det grove linskaut] hyllet hendes haar og hals og skuldre

(Sigrid Undset Husfrue 109 1921)

svøpe inn

; innhylle

EKSEMPEL

SITATER

[Romas] frihed hylles ind i trældoms nat

(Henrik Ibsen Catilina 19 1875)
hyll tæt i dun ham ind

(Henrik Ibsen Brand (1885) 118)
fru Borkman, hyllet i overtøj

(Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 240 1896)
hyllet i skyer lette skinner maanen saa mild

(Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 21)
Bergen var hyllet i et halvmørke

(Liv Køltzow Den unge Amalie Skram 5 1992)

2.1

med ord for plagg e.l. som objekt

svøpe, vikle (omkring)

EKSEMPEL

SITAT