besværing
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; besværingen, besværinger 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
besværingen
ubestemt form flertall
besværinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[besvæ:´riŋ]
BETYDNING OG BRUK
2
litterært
SITATER
-
klager og besværinger
-
hans besværinger er humoristiske