Det Norske Akademis Ordbok

klage

Likt stavede oppslagsord
klage 
verb
BØYNINGklaget, klaget, klaging
UTTALE[kla:`gə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk klagen, tysk klagen
BETYDNING OG BRUK
1 
mest litterært
 gi uttrykk for smerte
; klynke
; jamre
; ynke seg
EKSEMPEL
  • en klagende lyd
SITATER
  • dernede klang en ensom lur med tone, klagende og øm
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter I 137)
  • refleksivt
     
    [de] havde hørt ham klage sig
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 5)
  • barnet klager: faer forlod os!
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 236)
  • Rita (klagende): «Å, gå da ikke fra mig allesammen!»
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 163 1895)
  • overført
     
    det begynder så sagte at knirke og klage langs skibssiden
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 209 1897)
  • [en] ynkelig klagende stemme
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 56 1919)
  • overført
     
    langt ute paa fjorden klager en damper med tung røst over taaken
     (Bernhard Folkestad Blaa hjul 69 1923)
  • refleksivt
     
    hver gang vinden rørte ved restene skrek det jamrende i de rustne gangjernene. – Kan dere høre at det er dødsfuglene som klager seg, mumlet Bendik
     (Terje Stigen Krigen LBK 1989)
1.1 
vanligvis fulgt av preposisjonsobjekt med på eller over
 (gjennom ytring) gi uttrykk for misnøye (med)
SITATER
UTTRYKK
ikke kunne klage
ikke ha noen grunn til å være misfornøyd
  • – De har havt lykken med Dem … – Det har jeg. Kan ikke klage på det
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 43 1892)
  • «Ligger du godt?» spurte hun. «Kan ikke klage,» sa han
     (Elisabeth Botterli et al. Madonna-gåten LBK 2005)
klage sin nød
fortelle om sine problemer (især til en bestemt person i håp om å bli hørt, få hjelp e.l.)
  • jeg klagede ham min bittre nød
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter I 228)
  • [arbeiderne] kunne klage sin bitre nød, og så håpe at de høye herrer bønnhørte dem
     (Dag Solstad Medaljens forside 205 1990)
klage og bære seg
klage høylydt, intenst og lenge
; syte
  • passasjeren i baksetet klaget og bar seg over en mengde sykdommer
     (Thorvald Steen Fra Reykholt til Bosporus LBK 2003)
2 
henvende seg (til rette vedkommende, ansvarlig institusjon e.l.) for å få rettet på eller påtalt noe som man finner mangelfullt, ubehagelig e.l.
; levere, inngi klage over, på
; anklage
 | jf. klagerett, klagefrist
EKSEMPLER
  • serveringen var så dårlig at flere av gjestene truet med å klage
  • klage til husverten, til politiet
  • klage på karakteren(e)
SITATER
  • sjelden, med personobjekt
     
    hun trued med at klage hende for faren
     (Amalie Skram Samlede Værker II 417)
  • sjelden, med direkte objekt
     
    hvorlænge skal, o Jehovah! min kummer uhørt raabe? … Jeg klager vold og nød; men ingen hjælp du bød
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 207)
  • kunden har klaga til byggelederen
     (Brynjulf Raaen Den som brenner får svi LBK 2001)
UTTRYKK
klage an
foreldet, med personobjekt
 inngi klage på
klage inn for
1 
anke (en avgjørelse) til (en høyere instans)
  • krav om utvidet stilling eller fortrinnsrett må fremsettes overfor arbeidsgiver, og det bør gjøres skriftlig. Avslår arbeidsgiver, kan avslaget klages inn for Tvisteløsningsnemnda
     (LO-aktuelt 15.10.2022/45)
  • avgjørelsen [om henleggelse] er klaget inn for Riksadvokaten
     (NTBtekst 15.12.2022)
2 
melde (noen) inn til (en instans) for å få en avgjørelse av om en bestemt praksis eller handling er i tråd med lover og regler
  • advokaten hadde klaget avisen inn for Pressens Faglige Utvalg for brudd på god presseskikk
     (Farsunds Avis 10.04.1995/1)
  • HLF (Hørselshemmedes Landsforbund) har klaget TV2 inn for Medietilsynet på grunn av manglende teksting av TV2s valgsendinger
     (Åndalsnes Avis 03.09.2013/9)