Det Norske Akademis Ordbok

svogerskap

svogerskap 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av svoger med suffikset -skap
BETYDNING OG BRUK
det å være noens svoger eller svigerinne
; familieforhold mellom den ene ektefellen og den andres slekt
SITATER
  • firmenninger i slektskap eller svogerskap kan ikke bære vitne med mindre de er i like nær slekt med begge parter
     (Jo Rune Ugulen Kristiansen (oversetter) Magnus Lagabøtes landslov 145 2024)
  • en dram, for svogerskabs skyld!
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 217)
  • «Det svogerskab bryder jeg mig saa lidet om,» lo Svein
     (Rudolf Muus Olaf Trygvessøns Helteliv 2 262 1899)
UTTRYKK
etter ODS (hvor def. mangler)
 
komme/være i svogerskap med
foreldet eller arkaiserende
 komme/være i inngiftet familieforhold til
  • [jeg så ikke gjerne] vi kom i svogerskap med dem
     (Sigrid Undset Kransen 253 1920)