Det Norske Akademis Ordbok

bestikke

bestikke 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLbestikkelse
verbalsubstantiv
bestikkelse
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[besti´k:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av be- og stikke; etter tysk bestechen, grunnbetydning muligens enten med betydningsglidning fra 'undersøke ved hjelp av stikking' til 'stille noen på prøve med gaver' eller muligens 'feste (gaven) på mottagerens erme'
BETYDNING OG BRUK
1 
få (noen) til å utføre pliktstridige handlinger, eller til å unnlate å gjøre sin plikt (ofte i bestemt stilling, verv eller oppdrag) med penger eller gaver
; kjøpe
; smøre
EKSEMPLER
  • de bestakk dommerne
  • la seg bestikke
SITATER
2 
litterært, mest i adjektivisk presens partisipp
 vinne for seg (ved ytre fortrinn som dekker over indre mangler)
; overbevise
EKSEMPLER
  • et bestikkende resonnement
  • en bestikkende forklaring
  • bestikkende ferdighet
SITATER
  • der [var] et vist bestikkende humør over ham
     (Lys og Skygge 1908/nr. 4/23 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «Et Spil om Liv og Død»
  • det er et argument, som høres bestikkende ud
     (Aftenposten 05.09.1915/5 Stein Riverton)
     | fra kjellerføljetongen «Tindebestigerklubben»