Det Norske Akademis Ordbok

bespørre

bespørre 
verb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bespø´r:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter middelnedertysk bevragen, tysk befragen; jf. be- og spørre
BETYDNING OG BRUK
1 
nå sjelden eller dialektalt
 spørre
; utspørre
; rådspørre
2 
refleksivt
 
bespørre seg
 nå sjelden
 spørre seg for
; forhøre seg
SITAT
  • bygdefolket bespurte sig med hverandre og maapet, hvad godt utgaar fra Kasper Rises hus
     (Sigurd Sivertsen Mands færd 10 1927)