beslange verb BØYNINGbeslanget, beslanget, beslanging preteritum beslanget perfektum partisipp beslanget verbalsubstantiv beslanging FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[besla´ŋ:ə] ETYMOLOGI av be- og slange BETYDNING OG BRUK litterært, sjelden fylle med slanger | jf. befolke SITAT saa rigtbegudet bliver afrens himmel, som sumperne i Libyen beslangede (Henrik Wergeland Samlede Skrifter V 169)