Det Norske Akademis Ordbok

besinne

besinne 
verb
MODERAT BOKMÅLbesinnet, besinnet, besinnelse
preteritum
besinnet
perfektum partisipp
besinnet
verbalsubstantiv
besinnelse
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[besi´n:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk besinnen; av be- og sinnen 'tenke'; se også besinnelse
BETYDNING OG BRUK
refleksivt
 
besinne seg
 tenke seg om
; betenke seg og (dermed) endre mening, beslutning
; komme til sans og samling
SITATER
  • [Hilde] besinder sig og ler lidt
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 101 1892)
  • den gamle [tok] et skridt mot svigerdatteren, men besindet sig og stanset … braat
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 68 1923)
  • jeg ba en stille bønn om at piken måtte besinne seg
     (Bernt Rougthvedt Tårn LBK 2013)
UTTRYKK
besinne seg på noe
huske noe
; komme i tanker om noe
; komme til klarhet i noe
 | jf. betenke seg på noe
  • han dreied sig om mod sjøen, men besinded sig saa paa, at det kanske var bedst at faa hende snud om først
     (Amalie Skram Samlede Værker II 361)