Det Norske Akademis Ordbok

besinnelse

besinnelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; besinnelsen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
besinnelsen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[besi´n:(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til besinne, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
(det å være ved) sans og samling
; herredømme over seg selv
; selvbeherskelse
EKSEMPEL
  • miste besinnelsen
SITATER
  • den første følelse hos Clara, da besindelsen vendte nogenlunde tilbage, var raseri
     (Alexander L. Kielland Fortuna 274 1884)
  • hun tabte ikke sin besindelse: alt hvad der var hændt, stod klart for hende
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 137)
  • hun [hadde] ikke havt besindelse nok til at indse dette
     (Peter Egge Hjærtet 178 1907)
  • Oliver … har skremt besinnelsen av henne
     (Lorentz Eckhoff William Shakespeare 186 1939)
  • jeg søker besinnelsen og ettertanken
     (Hans Herbjørnsrud Vi vet så mye LBK 2001)
  • [NN] oppfordrer … partene i Egypt til å vise besinnelse og avstå fra ytterligere voldsbruk
     (Nordlys 19.08.2013/16)
  • ordet besinnelse defineres som det å være ved sans og samling; herredømme over seg selv; selvbeherskelse
     (Linn Ullmann Jente, 1983 74 2021)
UTTRYKK
komme til besinnelse
gjenvinne fatningen
  • [hun] døde uden et øjeblik at være kommen til besindelse
     (Jonas Lie Den Fremsynte 45 1873)
  • har jeg noe budskap, er det vel helst at vi mennesker må se å komme til besinnelse. Ikke bare om verdien av indre disiplin, en ny verdiskala, men i vårt forhold eksempelvis til naturen
     (Aftenposten Aften 02.03.1988/2/10)
  • jeg vet ikke om dette stedet [Palestina] noen gang vil komme til besinnelse, for det er jo galskap det som skjer
     (morgenbladet.no 27.02.2003)