Det Norske Akademis Ordbok

beseile

beseile 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLbeseiling
verbalsubstantiv
beseiling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[besæi´lə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av be- og seile; etter middelnedertysk besegelen, tysk beseglen
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 seile, drive skipsfart på (farvann, hav o.l.) eller langs (kyster)
 | jf. befare
EKSEMPLER
  • beseile Middelhavet
  • beseile Grønlands kyster
SITAT
  • [før] var det ganske alminnelig å avmerke beseilede kyststrekninger av særlig interesse med flagg til de nasjonene som hadde foretatt beseilingen
     (Aftenposten 08.10.1995/11)
2 
om eldre forhold, mest som verbalsubstantiv
 foreta prøve med (særlig nytt orlogsskips) rigg og utstyr av seil