Det Norske Akademis Ordbok

berøring

berøring 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; berøringen, berøringer
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
berøringen
ubestemt form flertall
berøringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[berø:´riŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til berøre, avledet med suffikset -ing; jf. berørelse
BETYDNING OG BRUK
1 
det å fysisk berøre(s)
 | jf. ballberøring
EKSEMPEL
  • berøring av ledningene livsfarlig
     | tekst på skilt
SITATER
  • hun legger en arm rundt moren, og berøringen får øyeblikkelig den senile til å mildne
     (Tove Nilsen Kreta-døgn LBK 2003)
  • jo færre spillere per lag, jo flere berøringer [av ballen] per spiller
     (Stavanger Aftenblad 11.06.2005/26)
2 
forbindelse
; kontakt
EKSEMPEL
  • komme i berøring med en sak
SITAT