bendsle verb MODERAT BOKMÅLbendslet, bendslet, bendsling preteritum bendslet perfektum partisipp bendslet verbalsubstantiv bendsling FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[be`nslə] ETYMOLOGI fra tysk bindseln, avledet av Bindsel; se bendsel og bindsel BETYDNING OG BRUK sjøfart legge bendsel på ; bende
