bendsle verb BØYNINGbendslet, bendslet, bendsling preteritum bendslet perfektum partisipp bendslet verbalsubstantiv bendsling UTTALE[be`nslə] ETYMOLOGI fra tysk bindseln, avledet av Bindsel; se bendsel og bindsel BETYDNING OG BRUK sjøfart legge bendsel på ; bende
