Det Norske Akademis Ordbok

bindsel

bindsel 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; bindselet, bindsler
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
bindselet
ubestemt form flertall
bindsler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bi´ns(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Bindsel; se bendsel
BETYDNING OG BRUK
1 
bind
; forbinding
EKSEMPEL
  • bindsel om armen
SITAT
2 
noe som binder, sammenføyer
SITAT
  • svære staalbjelker og mellem hver av disse tæt med bindsler av tre ottendedels rundjern
     (Knut Hamsun August II 94 1930)
3 
lenke e.l. til å binde dyr med (på bås)
 | jf. grimebindsel