bemestre
verb
MODERAT BOKMÅLbemestret, bemestret, bemestring 
preteritum
bemestret
perfektum partisipp
bemestret
verbalsubstantiv
bemestring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[beme´strə]
BETYDNING OG BRUK
refleksivt
bemestre seg
foreldet
få, ta makten over (noen)
; bemektige seg (noen)
SITATER
-
det var som om en egen … ugangslysten natur havde bemestret sig hende
-
det besynderlige ubehag, som saa pludselig og aarsagsløst hadde bemestret sig ham