Det Norske Akademis Ordbok

bemektige

bemektige 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLbemektiget, bemektiget, bemektigelse
preteritum
bemektiget
perfektum partisipp
bemektiget
verbalsubstantiv
bemektigelse
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[beme:´ktigə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk bemechtigen, tysk bemächtigen; av be- og en avledning av Macht; se makt
BETYDNING OG BRUK
refleksivt
 
bemektige seg
 gjøre seg til herre over
; sette seg i besittelse av
SITATER
  • [det] lykkedes … denne hærafdeling at bemægtige sig den fiendtlige general
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 247)
  • ingen skriver et universalleksikon uten at det foreligger et ønske om å bemektige seg verden
     (Trond Berg Eriksen Reisen gjennom helvete (2000) 227)