bemanne - Det Norske Akademis ordbok

bemanne

verb

MODERAT BOKMÅLbemannet, bemannet, bemanning

preteritum

bemannet

perfektum partisipp

bemannet

verbalsubstantiv

bemanning

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[bema´n:ə]

ETYMOLOGI

fra middelnedertysk, tysk bemannen, grunnbetydning 'forsyne med menn'; av be- og en avledning av Mann; se mann

BETYDNING OG BRUK

sjøfart

utstyre med mannskap

; ansette mannskap på

EKSEMPEL

SITATER

han kunde bemande sin egen baat

(Johan Bojer Samlede verker IV 14)
vi vare godt bemandede og roede hurtigt

(H. Schulze Fra Lofoten og Solør 13 1865)
[nordmenn] bemannet … sjørøverskip som gjorde Nordsjøen utrygg

(Trygve Width Eventyrlyst 8 1944)

UTTRYKK

bemanne rær

sjømilitærvesen

manne rær

fylle, besette med personale

SITATER

[vi kan ikke] utnytte våre sykehus fullt ut, fordi vi ikke kan bemanne dem med sykepleiersker

(Morgenbladet 1954/15/3/4)
de kunne raskt bemanne poster langs slottstaket, med gode siktemidler, inkludert lysforsterkere

(Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Dårekisten LBK 2011)

2.1

i adjektivisk perfektum partisipp

bemannet

fylt, besatt med personale

EKSEMPEL