Det Norske Akademis Ordbok

belivne

belivne 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLbelivnet, belivnet, belivning
preteritum
belivnet
perfektum partisipp
belivnet
verbalsubstantiv
belivning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[beli´vnə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av be- og livne; jf. belive
BETYDNING OG BRUK
foreldet, sjelden
 gi liv
 | jf. gjenbelivne
SITATER
  • haaret rejstes som belivnet, som der siges det skal skee, naar gespenster man faar see
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 520)
  • thi aand og fromhed og frihed og fred – ja den, som englen belivner – har dykket sig i lavtsvævende svaleving ned
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 273)