livne
verb
MODERAT BOKMÅLlivnet, livnet, livning 
preteritum
livnet
perfektum partisipp
livnet
verbalsubstantiv
livning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[li`vnə]
ETYMOLOGI
av norrønt lifna, jf. dialektalt levne og tilsvarende eldre dansk form levne
BETYDNING OG BRUK
1
intransitivt
få nytt liv (livskraft, livlighet, friskhet)
; bli levende (igjen)
SITATER
-
blikket livner ikke
-
overførtsaa, pludselig en dag, naar alt er forstummet, levner fortællingen
-
poetiskdette er livningens time| den time da naturen våkner til liv
-
det var som alt, som var kvalt i dypet, levnet og kom op
UTTRYKK
livne opp
kvikne til
; friskne til
; bli livlig (igjen)
-
[ikke før har man] faat mat i skrotten, saa livner en op og blir fuld av humør
-
hun virket først ganske uinteressert, men livnet opp litt da jeg sa at Oda Fredriksen hadde begått begge drapene(Hans Olav Lahlum Kameleonmenneskene LBK 2013)
-
når det er lemenår, løper det lemen overalt, og fjellet livner opp. Fjellrev og rovfugler, særlig snøugle og fjellvåk, får fram mange unger, og ryper og andre fugler får fram store ungekull fordi rovdyra nå heller fråtser i lemen(Arnodd Håpnes Dyrespor 130 2021)
livne i
livne til
kvikne til
; friskne til
; bli livlig (igjen)
-
hun [syntes] at livne til
-
bare når noen av pikene nærmet seg livnet han til(Erling Pedersen Kongens kvinner LBK 2008)
2
transitivt
gjøre levende
; gi liv til
; belive
SITAT
-
[sangeren gjenskaper] i luftspeil dit [jomfruens] bild, og livner det hjemme hos sig med sin ild