Det Norske Akademis Ordbok

bekymring

bekymring 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; bekymringen, bekymringer
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bekymringen
ubestemt form flertall
bekymringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[beçy´mriŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til bekymre, avledet med suffikset -ing; jf. bekymmer
BETYDNING OG BRUK
1 
det å være bekymret
; engstelse
 | jf. bekymre
EKSEMPEL
  • være kvitt alle bekymringer
SITATER
  • Gina … skotter ligesom med dulgt bekymring hen til hende
     (Henrik Ibsen Vildanden 44 1884)
  • skåne sin gamle dødssyge fader for ængstelser og bekymringer
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 65 1879)
  • en svare bekymring, en sukking og snøfting over al maate
     (Gabriel Scott Kilden 177 1918)
  • foranledningen til [Falstaffs] skapelse var Henrik IV’s bekymring under en trykkende krone
     (Lorentz Eckhoff William Shakespeare 191 1939)
  • på lederplass uttrykker The Times bekymring over Sovjets invasjon i Afghanistan
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)
     | uro
2 
engstelig følelse (for noe(n))
 | jf. bekymre
EKSEMPEL
  • gjøre seg bekymringer
SITATER
  • [du har ikke] nødig at nære bekymringer for din fremtid
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 192 1886)
  • de evigvarende, økonomiske bekymringer
     (Jens Bjørneboe Brev i utvalg 218)