Det Norske Akademis Ordbok

bekymmer

bekymmer 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[beçy´m:ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra svensk bekymmer; til bekymra; se bekymre
BETYDNING OG BRUK
sjelden
SITATER
  • han gjør sig bekymmer for ingenting
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter II 156)
  • hun hadde bekymmer for teserveringa
     (Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld LBK 2002)