Det Norske Akademis Ordbok

bekvinne

bekvinne 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLbekvinnet, bekvinnet, bekvinning
preteritum
bekvinnet
perfektum partisipp
bekvinnet
verbalsubstantiv
bekvinning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bekvi´n:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av be- og en avledning av kvinne; i denne betydningen nydannelse av den norske forfatteren Johan Herman Wessel (1742–85); i denne betydningen dannet etter mønster av bemanne
BETYDNING OG BRUK
refleksivt
 
bekvinne seg
 arkaiserende, spøkefullt, om mann
 gifte seg
spøkefullt
 besette (bemanne) med kvinner
SITAT
  • den utfordring som ligger i det å bemanne – eller å bekvinne … hjemmehjelpsordningene
     (Vårt Land 1978/259/13/2)