Det Norske Akademis Ordbok

behersket

behersket 
adjektiv
BØYNINGbeherskede
UTTALE[bəhæ´rskət]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
perfektum partisipp av beherske
BETYDNING OG BRUK
som har eller viser fullt herredømme over seg selv
; rolig
; sindig
 | motsatt ubehersket
EKSEMPEL
  • opptre rolig og behersket
SITATER
  • du kunde stå der … så tirrende behersket
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 131 1899)
  • hendes vare gang igjennom livet var ikke svaghed, men behersket styrke
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 134)
  • [munnen] er … jevnt velformet, med et helt behersket udtryk
     (Arne Garborg Trætte Mænd 132 1891)
  • hun var et behersket menneske, selv i sammenbruddet
     (Roy Jacobsen Anger LBK 2011)
moderat
EKSEMPLER
  • i behersket tempo
  • det rådet behersket optimisme foran landskampen
SITAT
  • [boken] som Jens Bjørneboe … hadde uttalt en behersket begeistring for
     (Tore Rem Født til frihet 284 2010)