Det Norske Akademis Ordbok

begroing

begroing 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; begroingen, begroinger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
begroingen
ubestemt form flertall
begroinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[begro:´iŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av be- og verbalsubstantiv til gro, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
det som noe gror til med lag av skjell, mose, rust e.l.
 | jf. begrodd
SITATER
  • elvebunnen er dekket av tykke lag av begroing, en blanding av trefibre og soppdannelser
     (Aftenposten 1962/37/5/3–4)
  • [sneglene] beiter ved å skrape fjellet rent for begroing med sin rue raspetunge
     (Even Moland En sjanse i havet 166 2024)