Det Norske Akademis Ordbok

begaving

Likt stavede oppslagsord
begaving 
substantiv
BØYNINGen; begavingen, begavinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
begavingen
ubestemt form flertall
begavinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bega:´viŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. middelnedertysk begeven 'gi opp, gi avkall på', nederlandsk begeven 'svikte', begaving 'krampetrekninger, epilepsi, bevisstløshet'; jf. begi og suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 anfall av plutselig illebefinnende, krampe eller besvimelse
 | jf. begavelse
UTTRYKK
få begavinger
  • en bergensk dame fik ikke convulsioner, hun fik «begavinger», et udtryk, der erindrer om den tid, da man antog convulsionerne for ligesom den delphiske Pythias at staa i forbindelse med en gave af høiere magter
     (Lorentz Dietrichson Svundne Tider I 19 1896)
  • begavingerne var over mig
     (Elisabeth Cathrine Welhaven Fortællinger fra det gamle Bergen 238 1897)
     | jeg falt i avmakt
  • få begavinger
     (Jonas Dahl Cargadør Sahl 61 1905)
     | få kramper
  • de gråd og fik begavinger
     (H. Wiers-Jenssen Laurentius 200 1923)