begaving
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; begavingen, begavinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
begavingen
ubestemt form flertall
begavinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bega:´viŋ]
BETYDNING OG BRUK
spøkefullt
det å gi eller få gaver