begape verb FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[bega:´pə] ETYMOLOGI fra middelnedertysk begapen, tysk begaffen, av be- og gaffen 'glo, kope, glane' (beslektet med gape) BETYDNING OG BRUK sjelden glane på ; beglo SITAT hun stod grepen i fusk … og begapet ondskapsfullt af en hel del, hun ikke kænte (Bjørnstjerne Bjørnson Det flager i byen og paa havnen 159 1884)
