Det Norske Akademis Ordbok

befinnende

befinnende 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[befi´n:(ə)nə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til befinne, substantivert adjektivisk presens partisipp
BETYDNING OG BRUK
litterært
 helsetilstand
 | jf. illebefinnende, velbefinnende, forgodtbefinnende
SITATER
  • paa mit «Kom ind,» tren [vertinnen] ind med et gammeldags knix [og] spurgte til min befindende
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn (1870) 73)
  • jeg har tillatt mig at forhøre om frøkenens befindende
     (Knut Hamsun Segelfoss By I 208 1915)
  • han [unnså] seg ikke for å spørre på den mest infame måte til mitt befinnende
     (Johan Borgen Jenny og påfuglen 44 1949)