illebefinnende
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; illebefinnendet, illebefinnender 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
illebefinnendet
ubestemt form flertall
illebefinnender
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[i`l:əbefin(ə)nə]
ETYMOLOGI
annet ledd befinnende
BETYDNING OG BRUK
anfall av (sterkt) ubehag (med f.eks. besvimelse)
SITATER
-
jeg føler bogstavelig et legemligt ildebefindende i slige menneskers nærhed
-
[den unge pianistinnen måtte] avbryte sin konsert … på grunn av et plutselig illebefinnende(Tidens Tegn 1933/67/6/1)
-
han fremhever … momenter som kan ha gjort Dahl disponibel for et illebefinnende, at han var tykk og hadde et noe større hjerte enn vanlig for en mann i hans alder(Ivo de Figueiredo Mysteriet Ingeborg Køber 138 2011)