Det Norske Akademis Ordbok

beføre

beføre 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLbeførte, beført, beførelse
preteritum
beførte
perfektum partisipp
beført
verbalsubstantiv
beførelse
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[befø:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av be- og føre; jf. eldre svensk beföra 'anklage, angi, baktale' og dansk beføre
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 legge frem, komme med anklager mot (noen)
; angi
; baktale
SITAT
  • Salvesen havde … beført dem for kongen, ja endogsaa beskyldt dem for, … at [de ville] have gjort ham [Lofthuus] til konge
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VIII 291)
2 
foreldet
 lokke, lure (noen) til å gjøre noe uriktig
; forlede
; forlokke
EKSEMPEL
  • la seg beføre ut i vantro