Det Norske Akademis Ordbok

anklage

Likt stavede oppslagsord
anklage 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a`nklagə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk anklage eller tysk Anklage; se anklage (verb)
BETYDNING OG BRUK
1 
jus
 beskyldning (særlig i skriftlig form) fremsatt for en domstol
 | jf. siktelse, tiltale
EKSEMPLER
  • reise anklage
  • sette/stille noen under anklage
  • stå/være under anklage
  • anklagen lød på tyveri
SITATER
  • han frikjendtes for anklagen for mord
     (Hedemarkens Amtstidende 16.05.1919/2)
  • kan en person stilles under anklage på grunn av de oppfatninger som han måtte ha?
     (Johan Vogt Skrifter i utvalg 391)
  • sivile og militære høyreekstremister ble arrestert av politiet, satt under anklage av innenriksdepartementet og frigitt av dommere som klart viste at rettsvesenet ikke har gjennomgått den ønskede demokratisering
     (Henry Notaker Cæsars barnebarn 235 1982)
  • [han] bedyrer sin uskyld i anklagen om korrupsjon
     (Bergens Tidende 1997 LBK)
2 
i allmennspråk
 beskyldning
; kritikk
EKSEMPEL
  • det ble rettet sterke anklager mot komiteen
SITATER
  • hva er anklagen som dere fremfører mot dette mennesket
     (Joh 18,29)
  • han merker hvordan hun forsøker å bevare fatningen, hvordan hun svelger anklagen hans før hun skal komme med de siste nedlatende formaningene
     (Odd Klippenvåg Et personlig anliggende LBK 2013)